Det er mange som mener at flere nominasjoner som blir gjort er feil, og i noen tilfeller at vinneren av prisen er helt feil.

Det var svært kontroversielt da Astrid S vant prisen «Årets Spellemann» i 2018. Derfor kan man ofte i lang tid etterpå se kritikker av ulike valg som har blitt tatt.

Dette er kanskje en av grunnene til at juryen velges hvert eneste år. Dette gjelder for svært mange prisutdelinger, men i denne teksten skal vi bruke Spellemann som eksempel.

Hva skal til for å bli med i en jury?

For å være en del av en jury må du ikke ha en spesiell tilknytning til musikken eller musikeren det er du skal vurdere.

Deretter går juryen inn i forskjellige runder. I første runde gis det individuelle poeng til alle utgivelser. Deretter går de de ti utgivelsene med flest poeng videre til runde to. Dernest møtes juryene for å diskutere, før de til slutt bestemmer seg for fire nominerte. Dette gjelder for hver eneste kategori.

De som er med å vurdere i juryen har taushetsplikt og ansvar for at det ikke blir publisert hvem som vinner.

Det er viktig å vite hvem juryen er, og derfor publiseres navnene på juryen hvert eneste år. Det finnes en fagjury og en spesialjury innenfor alle kategoriene. Disse bestemmer ulike ting avhengig av hvilket år det der.

Det som er spennende er at du kan søke om å være med i en slik jury hvis du har nok kunnskap. Det er jo bare å prøve å se om du kan greie å bli med i juryen til neste år?

Det er relativt rett fram når det kommer til nominasjoner, ettersom det går ut ifra et system. Dette systemet er likt hvert år, så selv om det høres komplisert ut er det ikke nødvendigvis det.